Det startet sån ”Kent, han basketkiddoen din har var bkeeg, du liksom bare måå hokke uuuus uuuppp!”.
Dette var jo selvsagt før jeg så at han var en liten tre åring som kommer rånendes ned andøyveien, samtidig som han steller seg ekstremt mye på håret og driver med shiiitting bortsett fra røyk og sånn (og det er jo forresten litt bra da). Jaja, han får jo faktisk skatere til å se en smule teite ut da, der han eier de på den NYE sparkesykkelen sin faktisk som han kjøpte med backhamzaah sine i byen i forige uke..
Når lillesøsteren på 3år lukker døra på rommet blir Erik, blir Erik glad og sier endelig er hun ute, uten å vite at hun står rett bak han, og begynner å grine å spurter inn på rommet sitt. Da må Erik trøste henne, og han er like dårlig å trøste henne som det han er til å legge henne. Ja, for det er det nemlig bare jeg som klarer uten noe problem. ”Kom Hanna, så skal vi gå å legge oss”, ”Ok, Silje!” :P Hun har også droppet Erik sitt fang, siden mitt er mye bedre, siden der er det ikke like muskler, så det er vell mer pute (kanskje ikke så positivt egentlig, men det er jo litt koselig å mobbe han, fordi han ikke er kul nok som meg for Hanna).
Han liker også å lage videoer sammen med sine fettere og brødre, siden da kan han legge de ut på youtube å vise alle hvor kjekk han er. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg kan bli litt misunnelig når alle jentene skriver hvor søt han er, men så er han jo bare min da, så kanskje de som burde vært mest misunnelig, og jeg er mest stoltest.
Alt i alt så har jeg forelsket med ganske så mye i han da. Faktisk så er det den største forelskelsen jeg har hatt. Liksom det var bare helt kjærlighet med førsteblikk, siden han er jo så søt, også sier han så mye søte ting til meg når vi går sammen, så jeg går aldri å gjør noe annet enn å smile. Kanskje en av grunnene til at jeg har så mye vondt i kjeven for tiden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar