Silje Slettebakken

"We are all a little weird and life's a little weird, and when we find someone whose weirdness is compatible with ours, we join up with them and fall in mutual weirdness and call it love. "

I dag har jeg som I går INGENTING å skrive om :ODerfor tenkte jeg dette innlegge burde beskrive det kjedelige med å ha ingenting å skrive om. Hvor gøy er det å lese en blogg hvor folk aldri skrive noe liksom? Folk går inn på den en gang i blant, og må lese det samme om og om igjen. Eller egentlig så gjør de vell ikke det heller. Man leser kanskje en gang først, så de neste gangene blar mann kjapt nedover og ser på det øverste bilde og overskriften, og krysser ut. Så ja, så lest var den bloggen. Kjedelig.

Forresten så må jeg innrømme at jeg blir helt overveldet med følelser når jeg leser slike dype kjærlighetsdikt som:
"One night a guy & a girl were
driving home from the movies. The
boy sensed there was
something wrong because of the painful
silence they shared between them
that night. The girl then asked the boy to pull over
because she wanted to talk. She told him that her
feelings had changed & that it was time to move on.
A silent tear slid down his cheek as he
slowly reached into his pocket & passed her a folded note.
At that moment, a drunk driver was speeding down
that very same street. He swerved
right into the drivers seat, killing the boy.
Miraculously, the girl survived. Remembering the note, she
pulled it out & read it. "Without your love, I would die.""
Jeg syntes slike dikt er triste og vaakre <3
Jeg skal finne på et slikt bra dikt en gang ,
når jeg blir flinkere til å bruke fantasien min
ser på norsk stilene mine, at den ikke er på topp

Til slutt så må jeg tilstå at i dag så sovnet jeg i første matte time. Jeg sovner i aalle matte timene for tiden. Nesten litt skummelt å kjedelig matte er. Jeg håper ikke det går utover neste matteprøve altså :O